-
1 kär
[cä:r]adj.любимый, дорогойälskad, uppskattadmina kära vänner!--мои дорогие друзья!————————[cä:r]adj.влюблённыйvara kär i någon--быть влюблённым в кого-л.————————adj.дорогой, милый, любимый -
2 bli
bli [bliː]bli ngt etwas werden, es zu etwas bringen;bli till en vana hos ngn jdm zur Gewohnheit werden;bli till åtlöje zum Gespött werden2. sein;bli förvånad erstaunt sein, staunen;bli förbluffad verblüfft ( oder verdutzt) sein;bli inte ond! sei(en Sie) nicht böse!;svaret blev nej die Antwort war nein;resultatet blev gott das Ergebnis war gut3. bleiben;bli liggande liegen bleiben;bli vid liv am Leben bleiben;det får bli därvid dabei mag es bleiben;det blir som vi avtalat es bleibt bei unserer Verabredung;då får det bli som det är! dann bleibt es eben so!4. låta bli ngt etwas (sein) lassen, etwas unterlassen;låt bli (det där)! lass das (sein)!, lass doch!;låt bli att gråta! lass das Weinen!;inte kunna låta bli att nicht umhin können zu;jag blev förskräckt ich erschrak;det blir vackert i morgon es wird morgen schönes Wetter geben;det blir nog bra med det es wird sich schon (alles) finden;hur mycket blir det? wie viel macht es?;bli kär sich verlieben;bli osams sich zanken5. bli 'av zustande kommen; stattfinden;blir det av? wird was draus?;vad ska det nu bli av? was soll nun werden?;bli 'av med ngt etwas loswerden; etwas verlieren;bli 'borta wegbleiben, ausbleiben;bli 'efter zurückbleiben, nachbleiben;bli 'efter med ngt mit etwas im Rückstand sein ( oder bleiben);bli 'ifrån sig außer sich geraten;bli 'kvar (übrig) bleiben, zurückbleiben;bli 'till entstehen;bli 'till sig sich aufregen;bli 'utan nichts bekommen;bli 'utom sig außer sich geraten;bli 'över übrig bleiben -
3 kär
hålla ngn kär jdn lieb haben;bli kär i ngn sich in jdn verlieben -
4 fall in love
bli förälskad, bli kär -
5 förälskar sig
[för'el:skar_sej]verbвлюбляться -
6 GUÐ
m. (and n.), God.* * *m.; the plur. used to render the Lat. dii is guðir; [for etymology and changes of this word see p. 207]:—God.A. Though the primitive form Goð rhymes with boð ( bidding), stoð ( help), and many other words, the second form Guð rhymes with no single word, so that in hymns the poets are wont to use incomplete rhymes, as brauð ( bread), nauð ( need); and exact rhymes can only be obtained by the last syllables of derivatives, e. g. Iðranin blíðkar aptur Guð | ei verður syndin tilreiknuð, Pass. 40. 4; or Upphaf alls mesta ófögn uðs | áklögun ströng og reiði Guðs, 3. 14; Svo er nú syndin innsigluð | iðrandi sála kvitt við Guð, 50. 14; but these rhyme-syllables can only occur in trisyllabic words (Gramm. p. xv):—the following are examples of incomplete rhymes, Vinir þér enga veittu stoð | svo vinskap fengi eg við sannan Guð, Pass. 3. 7; Föðurlegt hjarta hefir Guð | við hvern sem líðr kross og nauð, 3. 16; Herra minn þú varst hulinn Guð | þá hæðni leiðst og krossins nauð, 40. 16; as also in the hymn, Til þín Heilagi Herra Guð | hef eg lypt sálu minni | af hug og hjarta í hverri neyð | hjástoð treystandi þinni, Hólabók 108, rendering of Ps. xxv; Luther’s hymn, Ein feste burg ist unser Gott, is in the Icel. rendering, Óvinnanlig borg er vor Guð | ágæta skjöldr og verja | hann frelsar oss af allri nauð, Hólabók 182; Fyrir valtan veraldar auð | set þína trú á sannan Guð | sem allt skapaði fyrir sitt boð, 208 (in Hans Sachs’ hymn); hugsjúkir eta harma brauð | hollari fæðu gefr Guð | sér ljúfum þá þeir sofa, 124, Ps. cxxvii. 2.B. PHRASES:—Guðs ást, Guðs elska, the love of God; Guðs gata, the way of God, 625. 87; Guðs gæðska, Guðs náð, the grace, goodness of God; Guðs miskunn, Guðs mildi, the mercy of God; Guðs ótti, the fear of God; Guðs gjöf, God’s gift; Guði friðr, the peace of God; Guðs hús, the house of God; Guðs musteri, the temple of God; Guðs orð, the word of God; and in popular usage, Guðsorða-bók, ‘God’s word-book,’ i. e. a religious book, not only of the Bible, but generally of hymns, sermons, etc., opp. to historical or secular books, sögu-bækr; Guðs maðr, a man of God, Stj. passim; Guðs ríki, the kingdom of God; Guðs Kristni, the Church of God, 625. 82; Guðs vin, God’s friend, Fms. i. 139; Guðs þjónn, God’s servant; Guðs þræll, the thrall of God, Greg. 54, Bs. i. 638; Guðs Sonr, the Son of God; Guðs trú, faith in God; Guðs þjónusta, Divine service (in Papal times the mass), K. Á. 36; of the sacrament, Bs. i. 638; Guðs akr, Germ. Gottes acker, ‘God’s acre,’ a churchyard; Guðs kista, God’s chest, the temple-treasury, Mark xii. 41; Guðs líkami = Corpus Domini, K. Á. 38; Guðs móðir, God’s mother (the Virgin Mary):—in Papal times, Guðs eign, God’s property = church glebes; Guðs lög, God’s law, i. e. the ecclesiastical law, as opp. to lands lög, the law of the land, i. e. the secular or civil law, K. Á. ch. 9, (for an interesting note upon this subject vide H. E. i. 133, note b); Guðs réttr, God’s right, i. e. ecclesiastical right, Fms. vii. 305; Guðs þakkir, ‘God’s thanks,’ charity, Grág. i. 222, K. Þ. K. 142, Hom. 34; whence the popular contracted form gustuk, a charity, pittance, in such phrases as, það er ekki gustuk, ‘tis no charity, ‘tis a pity, e. g. of dealing harshly with the poor; gustuka-verk, a work of charity; göra e-t í gustuka skyni, to do a thing as a charity: in former times the phrases Guðs þakkir and sálu-gjafir (soul’s gifts) were synonymous, including not only gifts to churches, clergy, and the poor, but also the building of bridges, erecting hostelries, especially in desert places, and the like, whence the words, sælu-brú, soul’s bridge; sælu-hús, soul’s house.2. in Icel. many sayings referring to the name of God are still household words, e. g. in entering a house, as a greeting, hér sé Guð, God be here! (from Luke x. 5): in returning thanks, Guðs ást, God’s love! Guð laun or Guð laun’ fyrir mig, God’s reward! Germ. vergelt’s Gott! or gefið þið í Guðs friði! to which the reply is, Guð blessi þig, God bless thee ! (which is also the answer to a greeting or to thanks); Guðs friði! or vertu í Guðs friði, be in God’s peace! is the usual farewell; and the answer is, Guð veri með þér, God be with thee! Guð hjálpi þér, God help thee! Germ. helf Gott! Engl. God bless you! (to one sneezing); Guð varðveiti þig, God ward thee! (to one playing with dangerous things); biddu Guð fyrir þér! (denoting wonder), pray God! gáðu að Guði, heed God! take heed! fyrir Guðs skuld, for God’s sake! ef Guð lofar, proncd. as one word (ef-guðlogar, changing f into g), God willing, a common phrase when speaking of plans for the future, eg skal koma á morgun, ef-guðlogar, I will come to-morrow, God willing (from James iv. 13–15), occurs in Skálda (Thorodd) 165, as also, ef Guð vill, if God will (less freq.); Guði sé lof, God be praised! Guð gæfi, God grant! Guðs mildi, by God’s grace; það var mesta Guðs mildi hann slasaði sig ekki; Guð gefi þér góðan dag, Guð gefi þér góðar nætr, whence abbreviated góðan dag, good day; góðar nætr, good night: the sayings, sá er ekki einn sem Guð er með; and þann má ekki kefja sem Guð vill hefja, Fb. iii. 408; eitthvað þeim til líknar legst, sem ljúfr Guð vill bjarga. -
7 fall in love (with)
(to develop feelings of love and sexual attraction (for): He fell in love with her straightaway.) bli kär (förälskad) i -
8 fall in love (with)
(to develop feelings of love and sexual attraction (for): He fell in love with her straightaway.) bli kär (förälskad) i -
9 lose one's heart
förlora sitt hjärta, förälska sig, bli kär -
10 verlieben
-
11 chap
æp(a man: He's a nice chap.) fyr, karfyr--------karIsubst. \/tʃæp\/ eller chappie( hverdagslig) fyr, kar, type, gubbeold chap ( hverdagslig) gamle venn, gamle gutt, gamle ørnIIsubst. \/tʃæp\/sprekk (særlig i huden)IIIsubst. \/tʃæp\/(brukes vanligvis i flertall, chaps) kjeve, kinnIVverb \/tʃæp\/1) gjøre sprukken2) bli sprukken -
12 crock
krok1) (an earthenware pot or jar.) leirkrukke/-kar2) (an old and decrepit person or thing: That car's an old crock.) stakkar, krok; gammelt vrak, skranglekasseIsubst. \/krɒk\/1) leirkrukke2) gjenstand av steintøy3) potteskår4) (amer., vulgært, også crock of shit) løgn, tøv5) krok, gammel stakkar, avfeldig person6) gammelt øk7) ( dialekt) skitt, sotIIverb \/krɒk\/ ( hverdagslig)1) ( britisk) skade, bli skadet, bli\/gjøre udugelig2) farge av, sote til3) legge ned (i krukke)4) forklaring: legge potteskår i bunnen av en blomsterpottecrock up bli skrøpelig, takke av, knekke\/bryte sammenit has crocked me up det har knekt meg, det har tatt knekken på meg -
13 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
14 narrow
'nærəu 1. adjective1) (having or being only a small distance from side to side: a narrow road; The bridge is too narrow for large lorries to cross.) smal, trang2) (only just managed: a narrow escape.) knepen, med nød og neppe3) ((of ideas, interests or experience) not extensive enough.) snever, trangsynt, bornert2. verb(to make or become narrow: The road suddenly narrowed.) innsnevre, gjøre/bli smalere- narrowly- narrows
- narrow-mindedliten--------smalne--------snever--------ubetydeligIverb \/ˈnærəʊ\/1) bli trang, bli trangere2) smalne (av\/inn)3) gjøre trangere, gjøre smalere, innsnevre, dra sammen4) minskes, dra seg sammen5) ( ved strikking) ta innnarrow down begrense, innskrenkenarrow into smalne av tilIIadj. \/ˈnærəʊ\/1) smal, trang, snever2) ( overført) knapp, snever, innskrenket, begrenset3) ( om person) trangsynt, snever, innskrenket4) nøye, grundig, inngåendehave a narrow escape unnslippe med nød og neppein narrow circumstances i trange kårnarrow outlook begrenset horisont, snever synskrets, trangsynthetthe narrow seas forklaring: benevnelse på Den engelske kanalen og Irskesjøennarrow transcription ( språkvitenskap) eksakt transkripsjonthat was a narrow escape\/shave\/squeak! ( hverdagslig) det var nære på! -
15 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
16 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
17 Blitzkarriere
f lightning career, meteoric rise* * *Blịtz|kar|ri|e|refrapid riseeine Blitzkarriere machen — to rise rapidly
* * *Blitz·kar·ri·e·ref rapid riseeine \Blitzkarriere machen to enjoy a rapid rise, to be a highflier* * *Blitzkarriere f lightning career, meteoric rise -
18 ökar
[²'ö:kar]verbувеличиватьсяbli större, växa, tilltakostnaderna har ökat med hundra procent--издержки увеличились на 100%————————[²'ö:kar]verbувеличиватьgöra större, höja -
19 torkar
[²t'år:kar]verbсохнуть————————[²t'år:kar]verbсушитьgöra torr (även ta bort något kladdigt el. smutsigt)torkad fisk--сушёная рыба, вяленая рыба -
20 hakar upp sig
[ha:kar'up:sej]verbзастрятьbli hindrad, fastna (bildligt fästa sig (vid))det är inget att haka upp sig på--не надо на этом зацикливаться! не надо к этому придираться!
- 1
- 2
См. также в других словарях:
I'll Never Fall in Love Again — Chanson par Jerry Orbach et Jill O Hara extrait de l’album Promises, Promises Sortie décemvre 1968 Enregistrement … Wikipédia en Français
kära — I v ( de, t) kära en udde hålla nära intill, segla mycket nära II v ( de, t) inom jur. kära vid el. inför domstol, väcka talan, klaga III v ( de, t) vard. kära ner sig bli kär … Clue 9 Svensk Ordbok
Blitzkarriere — Blịtz|kar|ri|e|re 〈f. 19〉 sehr rascher beruflicher Aufstieg * * * Blịtz|kar|ri|e|re, die: sehr schnelle Karriere. * * * Blịtz|kar|ri|e|re, die: sehr schnelle Karriere … Universal-Lexikon
Blitzkarriere — Blịtz|kar|ri|e|re … Die deutsche Rechtschreibung
My Very Best — Compilation album by Agnetha Fältskog Released 2008 … Wikipedia
När en vacker tanke blir en sång — Studio album by Agnetha Fältskog Released … Wikipedia
My Love, My Life (album) — My Love, My Life Compilation album by Agnetha Fältskog Released … Wikipedia
Nu tändas tusen juleljus (album) — Nu tändas tusen juleljus Studio album by Agnetha Fältskog and Linda Ulvaeus … Wikipedia
ta — ab·lac·ta·tion; ab·sen·ta·tion; abu·ta; ac·cep·ta·tion; ac·cli·ma·ta·tion; ac·cred·i·ta·tion; ac·er·a·ta; ac·e·ta·tion; ac·e·ta·to ; ach·e·ta; achor·da·ta; acoe·lo·ma·ta; acra·ni·a·ta; ac·ro·tre·ta; ac·ta; ac·ti·no·my·ce·ta·ce·ae;… … English syllables
Kom följ med i vår karusell — Studio album by Agnetha Fältskog and Christian Ulvaeus … Wikipedia
My Colouring Book — Studio album by Agnetha Fältskog Released … Wikipedia